Østfolddialekter

Hær I Østfold prekærøm ille rart sø.
Du kan tru det ær mange rare dialekter å utrykk hær i Østfold.
Hær ær non or å utrykk, som du kan kose dæ me.
Lista ær lagæ a han Morten Nilsen fra særp, som før om åræ jobbædde som
sjonalist i Demokraten i Fredrikstad.
Vi prekæs.

Ord:

«Glodig pen» - veldig pen.

«Movere» - å flytte seg.

«Feig» - å ligge for døden. Har ingenting til felles med feighet.

«Dæssul» - lat, tiltaksløs.

«Veke» - uke.

«Hæbbe» - rygge.

«Dår» - dere.

«Don» - dun.

«Dølje» - skjule.

«Tælle» - gå, rusle.

«Følkælt» - folksomt.

«Båle» - brenne bål.

«Gån» - garn.

«Hespetre» - utstyr til spinning av garn, men også om vanskelig kvinnfolk.

«Hæppe» - trikse.

«Høspen» - sjefete.

«Gløppe» - åpning.

«Kvare sæ» - gå til ro.

«Måke» - skuffe snø.

«Lons» - noe godt.

«Brudulje» - bråk, oppstyr.

«Bærke» - å fare.

«Fegrommeli» - for mye stas.

«Metta ti» - fåfengt.

«På fallænes fot» - gravid.

«Påfønster» - påfunn.

«Skjæi» - venning, omgang.

«Skørre» - ake på kjelke.

«Sjæle» - å søle.

«Se» - ser du.

«Su» - ser du.

«Susatte» - så at.

«Mør» - maur.

«Ta sæ i» - roe seg ned.

«Åella» - ikke oppvarmet.

«Kjippe» - skoen glipper.

«Stake» - stryke.

«Frusær» - håndholdt fyrverkeri.

«Vøttø» - vet du.

«Pælær» - gummistøvler.

«Renske etter» - å stramme opp noen.

«Rek» - reker.

«Gjørra det i sta» - gjøre det etterpå.

«Fortelte» - fortalte.

«Byklæddær» - by-folk.

«Greffeltane» - fingrene.

«Gløbbær» - blanding av snø og regn.

«Feske» - fiske.

«Bæl-bra» - veldig bra.

«Tesammes» - i sammen.

«Gør-gøtt» - veldig godt.

«Stæjan» - stigen.

«Hællæ» - hei, hallo.

«Tællekæll» - walkman.

«Vele» - rusle uten et bestemt mål.

«Velehue» - rotekopp.

«Huggærn» - svimmel.

«Kengle» - henge etter en bil.

«Tæm» - slapt, dårlig.

«Utænte» - utenfra.

«Innante» - innenfra.

«Tælp» - liten bæsj, eller liten unge.

«Snæbb» - pølsesnabb.

«Pælme» - kaste.

«Lærme» - bråke.

«Dotti i dike» - ramle, eller pinlig fadese.

«Slækk» - slapp.

«Pete» - pirke, klå.

«Skvælpe» - skvulpe.

«Skæl» - liten båt, liten unge.

«Feke» - fingre med noe.

«Lærve» - slå.

«Ille bra» - veldig bra.

«Skråen» - sår.

«Gåtor» - gå ut.

«Står bæbb» - står stille.

«Rannete genser» - stripete genser.

«Goat» - bra.

«Lugnt» - bra.

«Slække» - slappe av.

«Slæfen» - slappe av.

«Kjipærn» - noe som er dårlig.

«Pikkæ på» - rettet på.

«Jæ nårnte bønn me tønnæne» - jeg når ikke bunnen med tærne.

«Dorme» - sove, som stammer fra italienske «dormiere». Vår lokale «movere» stammer fra italienske «muvere».

«Longeve» - har vært.

«Råmuss» - spandabel, god råd.

«Biærnte» - varer ikke.

«Atæl» - lei, plagsom.

«Fåmme» - tåpelig, toskete atferd.

«Resenere» - irettesette, kjefte på.

«Åskefis» - en som skryter mye.

«Bukløp - diaré, magesyke.

«Enærn» - sta, egenrådig.

«Mærjele god» - god inntil margen.

«Bærfis» - illeluktende insekt på blåbærris.

«Døggemærk» - stor mark brukt til agn for ålefiske i Visterflo.

«Øksnæ» - ku som var klar for å bedekke seg med oksen.

«Bresma» - dyr i brunst.

«Styrbøtt» - barn under tenårene.

«Stægg» - fiskeyngel.

«Åndelere» - damer som steller eller krøller håret.

«Koklestokk» - gammelt landbruksutstyr, en tretrommel til å jevne ut jorda etter såing.

«Plånbok» - pengepung, lommebok.

«Skåte» - ro båten bakover.

«Gån» - garn.

«Balbere» - barbere.

«Bokkete» - lunefull, vanskelig, egenrådig.

«Lonete» - uberegnelig, vanskelig.

«Javnæn drar» - sparing, «det jevne, regelmessige lønner seg».

Harriet Andresen har disse:

«Skåp» - skap.

«Låkkat døra» - lukk døra.

«Sjese på» - lyst på.

«Tomrepa - tomhendt.

«Okla» - ankel.

«Gøttekællær» - kakemenn.

«Mjæle» - snakke tull, snakke lenge.

«Godde» - orket, giddet.

«Apæl» - epletre.

«Lepp» - leppe.

«Himmeve» - hjemme.

«Himmifra» - hjemmefra.

«Fate» - ta fyr.

«Neppekællær» - knuter i håret.

«Ense» - bry seg om.

«Rete» - terge, erte.

«Lurke» - småkoke.

«Sjyke» - skur.

«Ske» - skal.

«Ente» - ikke.

«Ærbesjærn» - flink til å arbeide.

«Jåttete» - fjollete.

«Fesjum» - lunkent.

«Treskæll» - terskel.

«Pært» - fornærmet.

«Snettæl» - artig, morsom.

«Være pæd» - være sur.

«Pæddeflat» - flatklemt.

«Fånebb» - stedet Fuglenebb i Torsnes.

«Røtæ» - råtten, om folk som ikke er spesielt greie.

«Røtæ gaie» - jente av tvilsom karakter.

«Trøll» - troll.

«Kjørka» - kirken.

«Trætt'n» - tallet 13.

«Pølsesnæbb» - pølsebit.

«Pøs» - guttunge.

«Pass dår!» - Pass dere!

«Musepædd» - matte til PC-mus (flertall: musepæddær)

«(Å være helt) gå'ån» - kjempesliten.

«Hællt i hue'» - halt i hodet, dvs. ikke spesielt smart.

«Sæikællær» - seigmenn.

«Sotti» - har sittet.

«Loggi» - har lagt.

«Dotti - har falt.

«MC-bærte» - jente med motorsykkel.

«Mårnings!» - god dag.

«Tælle sæ en tur» - gå seg en tur.

«Kort tælletur» - kort spasertur.

«Tælle et støkke» - gå et stykke.

«Å rægge opp e jente» - sjekke opp ei jente, finne seg kjæreste.

«Å være tåmsete» - mindre intelligent person.

«Plæme» - pleiehjem.

«Tællepøs» - pedalbøtte.

«Pøs» - også et uttrykk for VW Boble.

«Subba stripa» - cruising.

"Skærv" - skjøt.

"I attær'n" - bak i båten.

"Håmmår" - hummer.

"Klønnær" - klør.

"Skoppe" - når hummeren skifter skall.

"Skoppsu" - bløt reke.

"Ryse" - åleruse, torskeruse.

"Glønnær" - glør.

"Dressli'" - simpel, dårlig.

"Foruttæs" - forruten.

"Støllebokk" - idiot.

"De'hennæ" - denne.

"De'hømma" - disse.

"Læske" - sparke.

"Druse" - kaste eller sparke hardt.

"Gløbbe" - sludde.

 ________________________________

Uttrykk:

«Det skal jeg si deg, mår».

«...eller hur?» - eller hva.

«Are sia ælva».

«Hællingærns kloder».

«Å gulle måne».

«Å gulle mæ du».

«Hælle måne».

«Hælle freden».

«Hæærn fløtte mæ».

«Gudbevare mæ væl».

«Træsle sæ te» - rote seg til

«Alene båt» - alene på sjøen.

«Enkom æren'» - eget ærend.

«Takksua'» - takk skal du ha.

«Har u knøte de te?» - har du knytt det til? - i betydningen om noe er festet godt nok.

«Ille gøtt» - veldig godt.

«Gæ'ærnt hengslæ» - fysisk handikap.

«Hjemme alene i hue'» - person som går for mye i egne tanker.

«Mårnings, døh!» - uttrykk som beskriver at den som sier det stiller seg vantro eller skeptisk til et eller annet.

«Fålæne vet!» - fuglene vet! - dvs. en aner ikke.

«Hællæ, døh!» - hilsefrase (Hallo, du!)

«Å gøtte sæ» - å kose seg over andres ulykke.

«Ente gæ'ærnt!» - veldig bra.

«Ska det værra, så ska det værra».

«Skræværbrø med veppatess og vekasaus på» - pølse i brød med ketsjup.

«Ække ræggrær, men crusrær».

«Ræggrær er haldensrær, det se'».

”Male på tangæne" - sjøgang på odder og nes.

"Ente mettære enn" - ikke dårligere enn.

______________________________________________________