Østfolddialekter
|
Hær I Østfold prekærøm ille rart sø.
Du kan tru det ær mange rare dialekter å utrykk hær i Østfold. Hær ær non or å utrykk, som du kan kose dæ me. Lista ær lagæ a han Morten Nilsen fra særp, som før om åræ jobbædde som sjonalist i Demokraten i Fredrikstad. Vi prekæs. |
|
Ord: «Feig» - å ligge for døden. Har ingenting til felles med feighet. «Dæssul» - lat, tiltaksløs. «Veke» - uke. «Hæbbe» - rygge. «Dår» - dere. «Don» - dun. «Dølje» - skjule. «Tælle» - gå, rusle. «Følkælt» - folksomt. «Båle» - brenne bål. «Gån» - garn. «Hespetre» - utstyr til spinning av garn, men også om vanskelig kvinnfolk. «Hæppe» - trikse. «Høspen» - sjefete. «Gløppe» - åpning. «Kvare sæ» - gå til ro. «Måke» - skuffe snø. «Lons» - noe godt. «Brudulje» - bråk, oppstyr. «Bærke» - å fare. «Fegrommeli» - for mye stas. «Metta ti» - fåfengt. «På fallænes fot» - gravid. «Påfønster» - påfunn. «Skjæi» - venning, omgang. «Skørre» - ake på kjelke. «Sjæle» - å søle. «Se» - ser du. «Su» - ser du. «Susatte» - så at. «Mør» - maur. «Ta sæ i» - roe seg ned. «Åella» - ikke oppvarmet. «Kjippe» - skoen glipper. «Stake» - stryke. «Frusær» - håndholdt fyrverkeri. «Vøttø» - vet du. «Pælær» - gummistøvler. «Renske etter» - å stramme opp noen. «Rek» - reker. «Gjørra det i sta» - gjøre det etterpå. «Fortelte» - fortalte. «Byklæddær» - by-folk. «Greffeltane» - fingrene. «Gløbbær» - blanding av snø og regn. «Feske» - fiske. «Bæl-bra» - veldig bra. «Tesammes» - i sammen. «Gør-gøtt» - veldig godt. «Stæjan» - stigen. «Hællæ» - hei, hallo. «Tællekæll» - walkman. «Vele» - rusle uten et bestemt mål. «Velehue» - rotekopp. «Huggærn» - svimmel. «Kengle» - henge etter en bil. «Tæm» - slapt, dårlig. «Utænte» - utenfra. «Innante» - innenfra. «Tælp» - liten bæsj, eller liten unge. «Snæbb» - pølsesnabb. «Pælme» - kaste. «Lærme» - bråke. «Dotti i dike» - ramle, eller pinlig fadese. «Slækk» - slapp. «Pete» - pirke, klå. «Skvælpe» - skvulpe. «Skæl» - liten båt, liten unge. «Feke» - fingre med noe. «Lærve» - slå. «Ille bra» - veldig bra. «Skråen» - sår. «Gåtor» - gå ut. «Står bæbb» - står stille. «Rannete genser» - stripete genser. «Goat» - bra. «Lugnt» - bra. «Slække» - slappe av. «Slæfen» - slappe av. «Kjipærn» - noe som er dårlig. «Pikkæ på» - rettet på. «Jæ nårnte bønn me tønnæne» - jeg når ikke bunnen med tærne. «Dorme» - sove, som stammer fra italienske «dormiere». Vår lokale «movere» stammer fra italienske «muvere». «Longeve» - har vært. «Råmuss» - spandabel, god råd. «Biærnte» - varer ikke. «Atæl» - lei, plagsom. «Fåmme» - tåpelig, toskete atferd. «Resenere» - irettesette, kjefte på. «Åskefis» - en som skryter mye. «Bukløp - diaré, magesyke. «Enærn» - sta, egenrådig. «Mærjele god» - god inntil margen. «Bærfis» - illeluktende insekt på blåbærris. «Døggemærk» - stor mark brukt til agn for ålefiske i Visterflo. «Øksnæ» - ku som var klar for å bedekke seg med oksen. «Bresma» - dyr i brunst. «Styrbøtt» - barn under tenårene. «Stægg» - fiskeyngel. «Åndelere» - damer som steller eller krøller håret. «Koklestokk» - gammelt landbruksutstyr, en tretrommel til å jevne ut jorda etter såing. «Plånbok» - pengepung, lommebok. «Skåte» - ro båten bakover. «Gån» - garn. «Balbere» - barbere. «Bokkete» - lunefull, vanskelig, egenrådig. «Lonete» - uberegnelig, vanskelig. «Javnæn drar» - sparing, «det jevne, regelmessige lønner seg». Harriet Andresen har disse: «Skåp» - skap. «Låkkat døra» - lukk døra. «Sjese på» - lyst på. «Tomrepa - tomhendt. «Okla» - ankel. «Gøttekællær» - kakemenn. «Mjæle» - snakke tull, snakke lenge. «Godde» - orket, giddet. «Apæl» - epletre. «Lepp» - leppe. «Himmeve» - hjemme. «Himmifra» - hjemmefra. «Fate» - ta fyr. «Neppekællær» - knuter i håret. «Ense» - bry seg om. «Rete» - terge, erte. «Lurke» - småkoke. «Sjyke» - skur. «Ske» - skal. «Ente» - ikke. «Ærbesjærn» - flink til å arbeide. «Jåttete» - fjollete. «Fesjum» - lunkent. «Treskæll» - terskel. «Pært» - fornærmet. «Snettæl» - artig, morsom. «Være pæd» - være sur. «Pæddeflat» - flatklemt. «Fånebb» - stedet Fuglenebb i Torsnes. «Røtæ» - råtten, om folk som ikke er spesielt greie. «Røtæ gaie» - jente av tvilsom karakter. «Trøll» - troll. «Kjørka» - kirken. «Trætt'n» - tallet 13. «Pølsesnæbb» - pølsebit. «Pøs» - guttunge. «Pass dår!» - Pass dere! «Musepædd» - matte til PC-mus (flertall: musepæddær) «(Å være helt) gå'ån» - kjempesliten. «Hællt i hue'» - halt i hodet, dvs. ikke spesielt smart. «Sæikællær» - seigmenn. «Sotti» - har sittet. «Loggi» - har lagt. «Dotti - har falt. «MC-bærte» - jente med motorsykkel. «Mårnings!» - god dag. «Tælle sæ en tur» - gå seg en tur. «Kort tælletur» - kort spasertur. «Tælle et støkke» - gå et stykke. «Å rægge opp e jente» - sjekke opp ei jente, finne seg kjæreste. «Å være tåmsete» - mindre intelligent person. «Plæme» - pleiehjem. «Tællepøs» - pedalbøtte. «Pøs» - også et uttrykk for VW Boble. «Subba stripa» - cruising. "Skærv" - skjøt. "I attær'n" - bak i båten. "Håmmår" - hummer. "Klønnær" - klør. "Skoppe" - når hummeren skifter skall. "Skoppsu" - bløt reke. "Ryse" - åleruse, torskeruse. "Glønnær" - glør. "Dressli'" - simpel, dårlig. "Foruttæs" - forruten. "Støllebokk" - idiot. "De'hennæ" - denne. "De'hømma" - disse. "Læske" - sparke. "Druse" - kaste eller sparke hardt. "Gløbbe" - sludde. ________________________________ Uttrykk: «Det skal jeg si deg, mår». «...eller hur?» - eller hva. «Are sia ælva». «Hællingærns kloder». «Å gulle måne». «Å gulle mæ du». «Hælle måne». «Hælle freden». «Hæærn fløtte mæ». «Gudbevare mæ væl». «Træsle sæ te» - rote seg til «Alene båt» - alene på sjøen. «Enkom æren'» - eget ærend. «Takksua'» - takk skal du ha. «Har u knøte de te?» - har du knytt det til? - i betydningen om noe er festet godt nok. «Ille gøtt» - veldig godt. «Gæ'ærnt hengslæ» - fysisk handikap. «Hjemme alene i hue'» - person som går for mye i egne tanker. «Mårnings, døh!» - uttrykk som beskriver at den som sier det stiller seg vantro eller skeptisk til et eller annet. «Fålæne vet!» - fuglene vet! - dvs. en aner ikke. «Hællæ, døh!» - hilsefrase (Hallo, du!) «Å gøtte sæ» - å kose seg over andres ulykke. «Ente gæ'ærnt!» - veldig bra. «Ska det værra, så ska det værra». «Skræværbrø med veppatess og vekasaus på» - pølse i brød med ketsjup. «Ække ræggrær, men crusrær». «Ræggrær er haldensrær, det se'». ”Male på tangæne" - sjøgang på odder og nes. "Ente mettære enn" - ikke dårligere enn. ______________________________________________________ |